The TH Crew
Ein
«Herregud, jeg kan enda ikke tro det» sa Julie, mens hun så sjokkert inn i speilet.
Jeg begynte å le mens jeg fortsatte å lese den tyske boka, som jeg stolt forsto fullstendig nå.
Julie var åpenbart kjempe nervøs, jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg ikke var det, men det var umulig. 19 år og like redd som en 5 åring for å drite meg ut. Jeg elsket den morsomme bergens-dialekten til Julie, selv om den var umulig å forstå til tider. To sekunder gikk før telefonen min ringte. Jeg la meg på ryggen i senga og svarte;
«Hello?»
«Hey Vivianne, this is David, just calling to let you know that the boys would like to meet their female crew tonight, if you're available.»
Jeg smilte stort.
«Yeah! Definetely! About when?»
«I'll pick you up outside your flat at 6:30 pm, if that's fine?»
«Perfect» Nesten skreik jeg.
Han lo «Very well, I'll see you tonight then»
Vi la på. Julie lå nesten oppå meg av nysgjerrighet. «I kveld?» spurte hun, «I kveld» svarte jeg og smilte altfor stort. «Hvor da?» spurte hun smilende. «Det sa han faktisk ikke, men det spiller vel ingen rolle.» Jeg dyttet henne bort og gjeipte barnslig til henne.
* Tokio Hotel *
(tysk)
«When was it we were gonna meet them?» sa Bill stressende.
«Tonight sometime» svarte Tom smilende
Bill sukket «I don't know if its too smart to have fans as crew» sa Bill usikkert.
Tom lo «Relax Bill, who wouldn't wanna have two female blonde goodlooking fans as helpers?» sa han eplekjekt.
«How would you know they're blonde & goodlooking? Not that it matters...» sa Bill nysgjerrig
«They're norwegian» smilte Tom stort og så over på Georg som satt der og gliste.
«Not that I care, I have a girlfriend remember» smilte han og gjeipte til Tom. Han gjeipte tilbake.
«I like their names though» smilte Georg stort til Tom. «Me too» sa Gustav søvnig.
Bill løp stresset frem og tilbake i stua, mens Tom og Georg lå og lo på den ene sofaen & Gustav lå å halvsov på den andre.
«Gustav?» nesten ropte Bill
«Mmm» svarte han.
«Do you think we should have fans as crew?»
«Mm, sure, whatever» mumlet han.
«Gustav!» skreik Bill.
Gustav hoppet nesten ut av sofaen.
«What!?» sa han forskrekket.
Bill så oppgitt på han.
«Oh, well yeah, why not, they're close to our age, I'm sure they will behave» smilte han før han la seg til rette på sofaen igjen.
«Exactly!» smilte Tom og la armene i kors.
«I'm still unsure» sa Bill og gikk ut på den lille verandaen for å ta seg en røyk.
*Julie*
«Hva om vi skaffet oss leilighet i Magdeburg?» smilte jeg.
«Vi er jo ikke rike heller da» smilte Vivianne mens hun rotet gjennom det lille skapet.
«Hvis vi får et bra forhold til TH, kan det jo hende at David kan fikse noe» drømte jeg.
Vivianne lo «For håpe de liker oss da» smilte hun.
Klokka nærmet seg 6, jeg hadde faktisk funnet noe bra for anledningen for engangs skyld. Mens Vivianne heiv på seg klærne lo jeg til henne.
«Merkelig at du gjør deg til sånn når du sier at det ikke er så viktig» smilte jeg og reiste et øyenbryn, hun så på meg.
«Det har jeg aldri sagt!» smilte hun og gjeipte til meg. 6:20 tutet en bil utenfor, vi løp ned å møtte en blid David.
«Hvorfor reiser vi så tidlig?» spurte Vivianne.
«Vi skal til Magdeburg» smilte David. Jeg merket ikke at jeg sto å gapte før Vivianne dyttet meg i skulderen «Kom nå, cowgirl» lo hun.
*Vivianne*
Vi hadde kjørt i rundt en time og jeg holdt nesten på og sovne,
«Er vi fremme snart?» maste Julie som et lite barn hele tiden.
Jeg lo, David foreslo at vi skulle ha navnelek. Jeg tapte, og Julie frydet seg mens hun lo. David lo med oss. Jeg hadde aldri trodd at David var så hyggelig, etter alt jeg har lest om han, hvor han har virket så slem, kanskje det ikke er så sant likevel. Vi nærmet oss et digert veiskilt, jeg så ikke hva det sto til vi var rundt 50 m unna. Jeg smilte.
«Ser du skiltet, Julie?» spurte jeg muntert. Hun så opp «MAGDEBURG» ropte hun, jeg lo.
«Husk, ikke altfor fanatiske nå, jenter» sa David. Julie ble stille med engang, jeg måtte le igjen.
Vi kjørte gjennom Magdeburg, det var en fin by. Vi hadde kjørt rundt tjue minutter til, da vi kom til en søt liten by med velkommen skiltet Loitsche. «Oj» tenkte jeg. Skulle vi hjem til dem?
*Tokio Hotel*
«I can't wait to meet them!» smilte Gustav, nå våken som bare det.
«Me neither!» sa Tom og så bort på Bill som satt og sang på Träumer;
Wir ham uns
Wir ham angst
Wir kommen nirgendwo an
Wir sind träumer
han stresset ikke lenger. Og plutselig ringte telefonen til Georg.
«Hello? Oh hey David, ja, okay, great, see you then, bye»
«Are they coming?» spurte Tom spent
«Yeah, they are here in five minutes»
*Julie*
«Yeah, Georg, we're there in five minutes, hehe, bye»
David la på, «Now they know we're coming» smilte han.
Jeg holdt på å dø av spenning. Jeg skulle faktisk hjem til Tokio Hotel!
Bilen stoppet utenfor et lite hus, jeg så bare taket over de høye gjerdene og tette trærne.
Vi gikk ut av bilen og kom ut i en herlig sommervarme, varm svak vind og lav sol. Vi hørte en veranda dør slå igjen ved et vindkast. Jeg skvatt. David lo og viste oss rundt hjørnet til en port, som han åpnet. Vi kom inn til en søt liten hage, med et fint lite hus. Gardinene var dratt igjen i stuevinduet, men vi så det var noen der inne. Jeg tok hardt tak i hånda til Vivianne. Skviste den.
*Vivianne*
Jeg skviste tilbake. Vi ga hverandre en klem, og lovte å oppføre oss. Vi lo litt før David banket på, åpnet døra & holdt den åpen for oss.
Jeg begynte å le mens jeg fortsatte å lese den tyske boka, som jeg stolt forsto fullstendig nå.
Julie var åpenbart kjempe nervøs, jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg ikke var det, men det var umulig. 19 år og like redd som en 5 åring for å drite meg ut. Jeg elsket den morsomme bergens-dialekten til Julie, selv om den var umulig å forstå til tider. To sekunder gikk før telefonen min ringte. Jeg la meg på ryggen i senga og svarte;
«Hello?»
«Hey Vivianne, this is David, just calling to let you know that the boys would like to meet their female crew tonight, if you're available.»
Jeg smilte stort.
«Yeah! Definetely! About when?»
«I'll pick you up outside your flat at 6:30 pm, if that's fine?»
«Perfect» Nesten skreik jeg.
Han lo «Very well, I'll see you tonight then»
Vi la på. Julie lå nesten oppå meg av nysgjerrighet. «I kveld?» spurte hun, «I kveld» svarte jeg og smilte altfor stort. «Hvor da?» spurte hun smilende. «Det sa han faktisk ikke, men det spiller vel ingen rolle.» Jeg dyttet henne bort og gjeipte barnslig til henne.
* Tokio Hotel *
(tysk)
«When was it we were gonna meet them?» sa Bill stressende.
«Tonight sometime» svarte Tom smilende
Bill sukket «I don't know if its too smart to have fans as crew» sa Bill usikkert.
Tom lo «Relax Bill, who wouldn't wanna have two female blonde goodlooking fans as helpers?» sa han eplekjekt.
«How would you know they're blonde & goodlooking? Not that it matters...» sa Bill nysgjerrig
«They're norwegian» smilte Tom stort og så over på Georg som satt der og gliste.
«Not that I care, I have a girlfriend remember» smilte han og gjeipte til Tom. Han gjeipte tilbake.
«I like their names though» smilte Georg stort til Tom. «Me too» sa Gustav søvnig.
Bill løp stresset frem og tilbake i stua, mens Tom og Georg lå og lo på den ene sofaen & Gustav lå å halvsov på den andre.
«Gustav?» nesten ropte Bill
«Mmm» svarte han.
«Do you think we should have fans as crew?»
«Mm, sure, whatever» mumlet han.
«Gustav!» skreik Bill.
Gustav hoppet nesten ut av sofaen.
«What!?» sa han forskrekket.
Bill så oppgitt på han.
«Oh, well yeah, why not, they're close to our age, I'm sure they will behave» smilte han før han la seg til rette på sofaen igjen.
«Exactly!» smilte Tom og la armene i kors.
«I'm still unsure» sa Bill og gikk ut på den lille verandaen for å ta seg en røyk.
*Julie*
«Hva om vi skaffet oss leilighet i Magdeburg?» smilte jeg.
«Vi er jo ikke rike heller da» smilte Vivianne mens hun rotet gjennom det lille skapet.
«Hvis vi får et bra forhold til TH, kan det jo hende at David kan fikse noe» drømte jeg.
Vivianne lo «For håpe de liker oss da» smilte hun.
Klokka nærmet seg 6, jeg hadde faktisk funnet noe bra for anledningen for engangs skyld. Mens Vivianne heiv på seg klærne lo jeg til henne.
«Merkelig at du gjør deg til sånn når du sier at det ikke er så viktig» smilte jeg og reiste et øyenbryn, hun så på meg.
«Det har jeg aldri sagt!» smilte hun og gjeipte til meg. 6:20 tutet en bil utenfor, vi løp ned å møtte en blid David.
«Hvorfor reiser vi så tidlig?» spurte Vivianne.
«Vi skal til Magdeburg» smilte David. Jeg merket ikke at jeg sto å gapte før Vivianne dyttet meg i skulderen «Kom nå, cowgirl» lo hun.
*Vivianne*
Vi hadde kjørt i rundt en time og jeg holdt nesten på og sovne,
«Er vi fremme snart?» maste Julie som et lite barn hele tiden.
Jeg lo, David foreslo at vi skulle ha navnelek. Jeg tapte, og Julie frydet seg mens hun lo. David lo med oss. Jeg hadde aldri trodd at David var så hyggelig, etter alt jeg har lest om han, hvor han har virket så slem, kanskje det ikke er så sant likevel. Vi nærmet oss et digert veiskilt, jeg så ikke hva det sto til vi var rundt 50 m unna. Jeg smilte.
«Ser du skiltet, Julie?» spurte jeg muntert. Hun så opp «MAGDEBURG» ropte hun, jeg lo.
«Husk, ikke altfor fanatiske nå, jenter» sa David. Julie ble stille med engang, jeg måtte le igjen.
Vi kjørte gjennom Magdeburg, det var en fin by. Vi hadde kjørt rundt tjue minutter til, da vi kom til en søt liten by med velkommen skiltet Loitsche. «Oj» tenkte jeg. Skulle vi hjem til dem?
*Tokio Hotel*
«I can't wait to meet them!» smilte Gustav, nå våken som bare det.
«Me neither!» sa Tom og så bort på Bill som satt og sang på Träumer;
Wir ham uns
Wir ham angst
Wir kommen nirgendwo an
Wir sind träumer
han stresset ikke lenger. Og plutselig ringte telefonen til Georg.
«Hello? Oh hey David, ja, okay, great, see you then, bye»
«Are they coming?» spurte Tom spent
«Yeah, they are here in five minutes»
*Julie*
«Yeah, Georg, we're there in five minutes, hehe, bye»
David la på, «Now they know we're coming» smilte han.
Jeg holdt på å dø av spenning. Jeg skulle faktisk hjem til Tokio Hotel!
Bilen stoppet utenfor et lite hus, jeg så bare taket over de høye gjerdene og tette trærne.
Vi gikk ut av bilen og kom ut i en herlig sommervarme, varm svak vind og lav sol. Vi hørte en veranda dør slå igjen ved et vindkast. Jeg skvatt. David lo og viste oss rundt hjørnet til en port, som han åpnet. Vi kom inn til en søt liten hage, med et fint lite hus. Gardinene var dratt igjen i stuevinduet, men vi så det var noen der inne. Jeg tok hardt tak i hånda til Vivianne. Skviste den.
*Vivianne*
Jeg skviste tilbake. Vi ga hverandre en klem, og lovte å oppføre oss. Vi lo litt før David banket på, åpnet døra & holdt den åpen for oss.