The TH Crew
Drei
«Holy Mascara!» ropte hun, når vi kom ned i kjelleren. «I don't think you'll find mascara down here» flirte Georg.
«Oh, I think it's quite a lot I can find here if I want to.» sa hun og smilte til Bill «Ey!» sa han. Vivianne smilte stort.
«Wanna show me the bathroom?» Hun reiste et øyenbryn. «Oh, I do» avbrøt Tom.
«Haha, I bet you do» lo Vivianne sarkastisk. Hun løp bort til pianoet.
Jeg så over på Gustav som drev og fikla med trommestikkene.
«So, do you play any instrument, Julie?» spurte Bill blidt.
«Unfortunately, no» smilte jeg «I wish I could play the violin, though»
«Oh! Interesting, violin is a beautiful instrument, I've heard it's quite hard to play»
«Yeah, Vivianne used to play it, when she was like 9-10, she found it really hard in the beginning, but I guess it's different if you start at that age than if you start at my age» smilte jeg, engasjert.
«Hehe, aha, yeah I would believe so, as well» smilte han.
Tom og Georg hang over pianoet og snakket og lo med Vivianne. Hun storkoste seg, det visste jeg. Jeg smilte på dem. «Quite a gang already, huh?» sa Gustav fra bak trommesettet. Han smilte til meg. «I wouldn't doubt it» smilte jeg tilbake. Jeg sukket, høyt.
«What?» smilte Bill til meg. «This is so strange» svarte jeg.
«Look at us, an hour before we met you, we were acting like average, insane, screaming teenage fans. And now we're talking and laughing like we've been friends for ages. This is something I could only dream about just a couple of years ago. Talking to myself, Vivianne says she did that. Talk to herself, imagining you were there.» Jeg smilte
«I'm not even embarrassed to talk to you, not afraid to make fun of myself or say something wrong. It feels nice. I really hope you're not doing this, just because you feel like you have to. Cause I feel like, right now, I'm with Bill, Gustav, Tom & Georg, not Tokio Hotel» jeg så ned og smilte
«Me too!» ropte Vivianne og stakk en hånd i været. «Yeah, yeah, you too» smilte jeg uten og snu meg.
«Aww, thank you! That's true, it's the same for me, I thought I was gonna feel, what's the word, stalked? You know how the fans can be» smilte han, jeg nikket.
«I've met some fans that's been calmer than others, but that's few. It's always felt like they just wanna meet Bill from Tokio Hotel, not Bill the person» smilte han.
«The weirdest things happen, when you least expect it» utbrøt Gustav og smilte.
*Vivianne*
«Okay, now I'm gonna show you how great I can play Zoom!» sa jeg stolt. Jeg spilte mens jeg snakket.
«Hah, you'll never do it better than me» gliste Tom
«Is there anything, anyone could possibly do better than you?» sa jeg sarkastisk.
«Not that I know» Hostet Georg flirende.
«Puh, why don't you go see your girlfriend?» svarte Tom i forsvar.
«No, stay here with me» smilte jeg stort til Georg, for og erte Tom «It can get boring, you know.»
Tom fikk store øyne, og Georg lo høyt. «Pssh» utbrøt Tom lavt. «High 5!» sa Georg og klasket til hånda mi.
«Hey, big boy, how many stones are in your shoes?!» smilte jeg ertende. Georg brølte av latter. Jeg lo med han.
«Don't worry Tom, you'll get used to it» jeg slutta å spille og sto opp og gikk rundt pianoet til han og klappet han på skuldra
. «I'm not just another fan» hvisket jeg til han. «Now! Play for us» smilte jeg.
Den venstre munnviken hans reiste seg. Han flirte og satte seg. «Yeah Tom, show us what you can!» lo Georg. Tom begynte å spille. Han var faktisk veldig god. Jeg smilte. «Wow, you're really good» smilte jeg når han hadde spilt ferdig. «Off stage, as well».
«Of course I am» smilte han varmt. «Now it's my turn!» ropte Georg og dyttet Tom av stolen. Jeg hørte Bill, Julie & Gustav le. «Watch your steps» sa jeg til henne. «Why?» svarte hun i skyene. «Or you'll fall!» smilte jeg ertende, hun svarte ikke, hun bare gjeipte og fortsatte å snakke med guttene.
Georg spilte world behind my wall for oss. Sangen med bare piano var deilig å høre på. Jeg lukket øynene og nynnet med. Plutselig begynte han å synge. Jeg slo opp øynene. Tre sekunder senere sang Tom også. Og det hørte faktisk bra ut. Bill kom bort til pianoet og lo.
«Not as good as me, ay?» sa han til meg.
«Impossible» smilte jeg smigrende til han. Tom kløyp meg i sida idet han hørte hva jeg sa. To sekunder senere kløyp Julie han hardt i begge sider bakfra. Han skreik. Georg skvatt og spilte feil. Denne gangen var det Gustav & Bill som brølte av latter.
«Ey! You ruined my charming moment!» Tom snudde seg og kløyp og kilte Julie alt han kunne. Hun skreik også. Jeg lo. «I didn't know YOU also could sing» smilte jeg til Georg «Gustav's the only one who can't» gliste han
«I don't believe that» lo jeg «Please don't» sa Gustav med dådyrøyne og strøk meg på skuldra
«Aww, Gustav, you're so sweet» lo Bill, jeg kjente igjen den kommentaren.
«Indeed» smilte jeg til han, han smilte stort tilbake.
«Oh, I think it's quite a lot I can find here if I want to.» sa hun og smilte til Bill «Ey!» sa han. Vivianne smilte stort.
«Wanna show me the bathroom?» Hun reiste et øyenbryn. «Oh, I do» avbrøt Tom.
«Haha, I bet you do» lo Vivianne sarkastisk. Hun løp bort til pianoet.
Jeg så over på Gustav som drev og fikla med trommestikkene.
«So, do you play any instrument, Julie?» spurte Bill blidt.
«Unfortunately, no» smilte jeg «I wish I could play the violin, though»
«Oh! Interesting, violin is a beautiful instrument, I've heard it's quite hard to play»
«Yeah, Vivianne used to play it, when she was like 9-10, she found it really hard in the beginning, but I guess it's different if you start at that age than if you start at my age» smilte jeg, engasjert.
«Hehe, aha, yeah I would believe so, as well» smilte han.
Tom og Georg hang over pianoet og snakket og lo med Vivianne. Hun storkoste seg, det visste jeg. Jeg smilte på dem. «Quite a gang already, huh?» sa Gustav fra bak trommesettet. Han smilte til meg. «I wouldn't doubt it» smilte jeg tilbake. Jeg sukket, høyt.
«What?» smilte Bill til meg. «This is so strange» svarte jeg.
«Look at us, an hour before we met you, we were acting like average, insane, screaming teenage fans. And now we're talking and laughing like we've been friends for ages. This is something I could only dream about just a couple of years ago. Talking to myself, Vivianne says she did that. Talk to herself, imagining you were there.» Jeg smilte
«I'm not even embarrassed to talk to you, not afraid to make fun of myself or say something wrong. It feels nice. I really hope you're not doing this, just because you feel like you have to. Cause I feel like, right now, I'm with Bill, Gustav, Tom & Georg, not Tokio Hotel» jeg så ned og smilte
«Me too!» ropte Vivianne og stakk en hånd i været. «Yeah, yeah, you too» smilte jeg uten og snu meg.
«Aww, thank you! That's true, it's the same for me, I thought I was gonna feel, what's the word, stalked? You know how the fans can be» smilte han, jeg nikket.
«I've met some fans that's been calmer than others, but that's few. It's always felt like they just wanna meet Bill from Tokio Hotel, not Bill the person» smilte han.
«The weirdest things happen, when you least expect it» utbrøt Gustav og smilte.
*Vivianne*
«Okay, now I'm gonna show you how great I can play Zoom!» sa jeg stolt. Jeg spilte mens jeg snakket.
«Hah, you'll never do it better than me» gliste Tom
«Is there anything, anyone could possibly do better than you?» sa jeg sarkastisk.
«Not that I know» Hostet Georg flirende.
«Puh, why don't you go see your girlfriend?» svarte Tom i forsvar.
«No, stay here with me» smilte jeg stort til Georg, for og erte Tom «It can get boring, you know.»
Tom fikk store øyne, og Georg lo høyt. «Pssh» utbrøt Tom lavt. «High 5!» sa Georg og klasket til hånda mi.
«Hey, big boy, how many stones are in your shoes?!» smilte jeg ertende. Georg brølte av latter. Jeg lo med han.
«Don't worry Tom, you'll get used to it» jeg slutta å spille og sto opp og gikk rundt pianoet til han og klappet han på skuldra
. «I'm not just another fan» hvisket jeg til han. «Now! Play for us» smilte jeg.
Den venstre munnviken hans reiste seg. Han flirte og satte seg. «Yeah Tom, show us what you can!» lo Georg. Tom begynte å spille. Han var faktisk veldig god. Jeg smilte. «Wow, you're really good» smilte jeg når han hadde spilt ferdig. «Off stage, as well».
«Of course I am» smilte han varmt. «Now it's my turn!» ropte Georg og dyttet Tom av stolen. Jeg hørte Bill, Julie & Gustav le. «Watch your steps» sa jeg til henne. «Why?» svarte hun i skyene. «Or you'll fall!» smilte jeg ertende, hun svarte ikke, hun bare gjeipte og fortsatte å snakke med guttene.
Georg spilte world behind my wall for oss. Sangen med bare piano var deilig å høre på. Jeg lukket øynene og nynnet med. Plutselig begynte han å synge. Jeg slo opp øynene. Tre sekunder senere sang Tom også. Og det hørte faktisk bra ut. Bill kom bort til pianoet og lo.
«Not as good as me, ay?» sa han til meg.
«Impossible» smilte jeg smigrende til han. Tom kløyp meg i sida idet han hørte hva jeg sa. To sekunder senere kløyp Julie han hardt i begge sider bakfra. Han skreik. Georg skvatt og spilte feil. Denne gangen var det Gustav & Bill som brølte av latter.
«Ey! You ruined my charming moment!» Tom snudde seg og kløyp og kilte Julie alt han kunne. Hun skreik også. Jeg lo. «I didn't know YOU also could sing» smilte jeg til Georg «Gustav's the only one who can't» gliste han
«I don't believe that» lo jeg «Please don't» sa Gustav med dådyrøyne og strøk meg på skuldra
«Aww, Gustav, you're so sweet» lo Bill, jeg kjente igjen den kommentaren.
«Indeed» smilte jeg til han, han smilte stort tilbake.