The TH Crew

Det gikk en og halv uke. Guttene fikk beskjed om at de skulle spille noen konserter rundt om i Europa, men denne gangen fikk de selv bestemme hvor de ville reise. Norge kom først på lista, etterfulgt av andre nordiske land, også Frankrike & Tyskland. Jeg og Julie gledet oss helt vilt til å få være med dem på vår første «turne», men de virket ikke like begeistret. Vi hadde vært hos dem i 3 uker og hatt kjempe masse gøy.

«We don't want you to leave, I mean, we want more time with you, here. Quietly.» sa Bill, de virket nesten triste. Det føltes merkelig, at vi skulle ha gjort et så stort inntrykk på dem.

«Come on, it'll be fun, we'll be there with you!» smilte Julie stort. De smilte, lo ikke, det var nesten litt søtt.

4 dager senere satt vi på flyet. Jeg og Julie snakket om turnelivet mens guttene sov, alle sammen faktisk. Det virket rart og reise hjem i igjen i fly for å reise på turne. Jeg både gruet og gledet meg, spesielt til at vi skulle få møte Dunja og Natalie. Bill hadde fortalt at de var kjempe hyggelige og at vi kom til å like dem, så jeg trodde på han. På flyplassen var det et ekstremt kaos med bagasje og fans. Vi fikk også slengt noen kommentarer etter oss på tysk, norsk og engelsk. Men vi bare lo til dem. Som sist gang skulle guttene sove på Rica Helsfyr Hotel, og konserten ble holdt på samme arena. Denne gangen var det kanskje dobbelt så mange fans. Vi passet på at TOPP ikke hørte oss snakke norsk når Hillevi intervjuet guttene. Vi hørte konserten fra backstage. Vi hadde hilst på Natalie, men det føltes som hun ignorerte oss. Dunja derimot snakket som en foss og var skikkelig interessert i å høre om oss. Guttene spilte en strålende konsert og til og med jeg hadde dotter i øra. Idet den siste sangen spilte og guttene kom backstage, jublet og klappet vi for dem, og de bukket og neiet for oss.

«Super, junge!» smilte Dunja til dem og ga Bill en klem. «Viel, viel dank!» smilte han tilbake til henne.

«Can we go out tonight?» spurte Tom, David, plutselig. Det var egentlig ikke planlagt.

«Umm, well, there's 4 days until the next concert..» svarte han usikker.

Guttene smilte så stort og uskyldig de kunne,

«Eh, fine!» lo David og slo Tom i skuldra. «But first, our girls will show us their skills on stage!» smilte David til oss.

«Yeah!» ropte Bill.

«What?!» gapte Julie og jeg i kor. Tom tok tak i handa mi og dro meg med mot scena.

«Come on!» smilte han. Bill hadde dratt med seg Julie og var like bak meg. Deretter løp de av scena, og 3 sekunder senere hørte vi dem rope at vi skulle komme ut. Vi sto der og lo, plutselig løp Julie ut og tok fatt i den første mikrofonen hun fant, jeg gikk sakte ut etter, nedenfor scena sto guttene, og hele crewet, minst. På scenen sto det gitar, bass, piano, keyboard og mikrofoner. Gulvet nedenfor var full av søppel og ting folk hadde mistet, dørene ut hadde akkurat lukket så det var masse folk som dreiv med rydding. Men det var det ingen som brydde seg om.
«Come on!» ropte Georg.

«Ehh» sa jeg inn i mikrofonen «what do you want us to do?» lo jeg lavt.

«Sing, play, dance, anything!» ropte Gustav.

«We could sing the norwegian national anthem!» sa Julie blidt. «No, we couldn't..» avbrøt jeg henne raskt.

«Yeah, do that» smilte Tom. Jeg visste fingeren til Julie som lo, «Jeg elsker deg også.»

Vi sang første verset av sangen til jublende applaus. Jeg løp over til pianoet og spilte zoom før dem, mens jeg sang litt innimellom. Deretter sang vi den norske fan sangen – like a dream – som de likte skikkelig godt. Deretter småsang vi litt på noen TH sanger før vi takket for oss.

«We're sorry, but this was the last extremely amazing performance by us tonight, hope you enjoyed it – well of course you enjoyed it – thank you!» ropte Julie ut mot salen i det vi bukket for dem.

De jublet og klappet, David smilte stort til oss. Vi hoppet ned fra scena og fikk hver vår klem av alle guttene. Gustav kysset Julie på kinnet. Tom smilte til meg, «you're good!» skrøt han. «Aww, thank you, very much.»

På kvelden gikk vi ut og drakk og hadde det gøy.

«You really should perform for us more often» sa en ganske så brisen Georg.

«Indeed!» smilte Julie stort.

«Georg, slow down on the shots, will you?» gliste Bill.

Jeg var ikke så veldig sugen på alkohol, så jeg hadde kjøpt meg en cola, mens jeg tok små slurker av drinkene til Tom innimellom. Han hadde lagt arma over skuldra mi og smilte stort til meg. De snakket om turneen, og de kommende konsertene i norden. Gustav og Julie forsvant før vi andre, og vi merket det ikke før vi selv gikk.

«Whoa, good on Gustav, before me!» lo Tom, sammen med Bill.

Georg sa ikke mye, siden han hadde fått i seg 1 eller 7 for mange shots. Da vi gikk holdt jeg hånden til Tom. De kom noen fans der og da som spurte etter autograf mens de så stygt på meg. Tom var blid og ga dem den, og gikk videre. Jeg lå hos han den natten, vi snakket lenge, vi gjorde ikke noe annet enn små kyss, vi hørte Julie le høyt fra Gustav sitt rom som vi lå og lo til. Jeg var rørt og stolt over Tom, han var jo en super gentleman. Jeg var sikker å at vi kom til å jobbe her lenge, og når vi eventuelt sluttet ville vi alltid ha god kontakt med dem. Jeg og Tom kom ikke til å innføre et forhold ennå, jeg visste at jeg hadde hold på han. Han kom ikke til og endre seg. Han var min om jeg ville. Jeg så dypt inn i de nydelige brune øynene hans og smilte.

«I know now, I really like you» sa han og tok hånden min.

«I like you too» smilte jeg og strøk han over kinnet.

«I.. I think i love you» sa han lavt og så meg rett inn i øynene. «There's no hurry, Vivi» fortsatte han før jeg rakk og si noe. Jeg smilte.

«I know, I think I love you too.» Han smilte, kysset meg mykt og lenge før han la seg inntil meg.

«Good night, Vivi.» sa han lavt.

«Good night, Tom.»